2026 Turkmenistan

Turkmenistan

Den 1 septemer reiste jeg til Turkmenistan med Carpe Diem. Vi fløy med Turkish Airlines til Asjkhabad via Istanbul. Reisen gikk til 3 stan-land,. I tillegg til Turkmenistan skulle vi til Usbekistan og Tadsjikistan og hovedmålet var å oppleve deler av silkeveinettverket.

«Marmorbyen» Asjkhabad

Turkmenistan har brukt mange ressurser på å bygge Marmorbyen Asjkhabad. Allerede på flyplassen møtte vi de spektakulære bygningene. Taket på terminalbygningen er formet som en flyvende falk med utstrakte vinger. Dette er inspirert av den nasjonale falken Laçin, som også er maskoten til det nasjonale flyselskapet Turkmenistan AirlinesFlyplassens design er ikke en isolert idé, men en forlengelse av arkitekturen i selve Asjkhabad. 

Guinness-rekord i marmor: Byen har verdens høyeste tetthet av hvite marmorbygninger. Hundrevis av monumentale regjeringsbygg, luksushoteller og boligblokker er dekket av skinnende, hvit italiensk marmor.

Gull og lys: Nesten alle de store byggene har kupler eller detaljer dekket i ekte gull. Om natten lyses hele byen opp av synkroniserte, fargesprakende lysshow langs de snorrette avenyene.

Asjkhabad

Byen har hundrevis av marmorbygg og en rekke severdigheter

Karakumørkenen og Door To Hell

En spennende del av reisen var turen til Darwaza gasskrateret i Karakumørkenen.
Reien vart ca 5 timer og veien var i ekstremt dårlig forfatning. Vi kjørte i biler og de kjørte langt raskere en hva jeg ville gjort.  “Door to Hell, in the middle of nowhere” – Darwaza gasskrater er et kjempestort krater som har brent siden 1971.

Turkmenistan har enorme forekomster av gass, den 4. største i verden. Tidlig 70-tall boret man etter gass. Plutselig var uhellet ute da de drillet i en dyp hule fylt med metan. Alle var bekymret for spredning av gassen. De sovjetiske geologiene satt fyr på gassen og tenkte brannen ville slukke etter noen dager eller uker. Den brenner ennå, over 50 år etter, og det er et spesielt skue å være her etter solnedgang.

Ute i ørkenen overnattet vi i jurter med enkle fasiliteter og felles bad for hele leiren. Vi spiste grillmat i den lille restauranten. Her var det også en bar hvor vi fikk lesket tørsten.

Türkmenbaşy Ruhy-moskeen

Türkmenbaşy Ruhy-moskeen (også kjent som Gypjak-moskeen) er Turkmenistans hovedmoské og en av de største moskeene i Sentral-Asia. Den ligger i landsbyen Gypjak vest for hovedstaden Asjkhabad, som var fødestedet til landets første president, Saparmurat Niyazov (omtalte seg selv som Türkmenbaşy – «leder for alle turkmenere»).

Sentrale fakta om moskeen:

Arkitektur og kapasitet: Det kolossale bygget ble oppført i hvit italiensk marmor av det franske selskapet Bouygues mellom 2002 og 2004, med en prislapp på rundt 100 millioner dollar. Moskeen har plass til 10 000 troende (7 000 menn i hovedsalen og 3 000 kvinner på galleriet). Den har en stor gyllen kuppel på 50–55 meter og fire minareter som strekker seg 91 meter opp i luften, noe som symboliserer året 1991 da Turkmenistan fikk sin selvstendighet.

Stor kontrovers: Veggene og inngangsportalene er dekorert med sitater fra både Koranen og Niyazovs egen filosofiske og selvbiografiske bok, Ruhnama. Fordi Niyazov sidestilte sine egne tekster med de hellige islamske skriftene, har moskeen møtt stor motstand og blir boikottet eller ikke anerkjent av mange muslimer. Dette gjør at det enorme bygget ofte oppleves som tomt og sterilt.

Mausoleet: Like ved siden av moskeen ligger familiemausoleet. Her ble Niyazov selv gravlagt etter sin død i 2006, sammen med levningene etter sin mor, far og to brødre som alle mistet livet i det katastrofale jordskjelvet i Asjkhabad i 1948.

Halk Hakydasy-minnekompleks

Halk Hakydasy-minnekompleks (turkmensk for Folkets minne) er et enormt minnesmerke og parkanlegg i det sørvestlige Ashgabat, Turkmenistan. Komplekset ble offisielt åpnet i oktober 2014, strekker seg over hele 650 000 kvadratmeter, og skiller seg ut i hovedstaden ved å være oppført i mørke, monumentale fargetoner fremfor byens ellers karakteristiske hvite marmor.

Anlegget samler tre viktige historiske hendelser og tragedier som har preget det turkmenske folket:

Ruhy Tagzym (Jordskjelvmonumentet): Dedisert til ofrene for det katastrofale jordskjelvet i Ashgabat i 1948, som krevde rundt 110 000 menneskeliv. Monumentet forestiller en gigantisk tyr som bærer jordkloden på ryggen, med en skulptur av en kvinne som løfter frem et gyllent barn. [1,

Baky şöhrat (Det evige minne): Et minnesmerke for de som falt under andre verdenskrig (1941–1945). Det består av fem høye søyler omgitt av en evig flamme, hvor æresvakter står oppstilt. [1,

Milletiň ogullary (Nasjonens sønner): Dedisert til heltene som falt under det historiske slaget ved Geok Tepe i 1881, samt andre historiske slag for fedrelandet