2025 Runde Fuglefjell

Fototur til Runde med Drammen Fotoklubb

Pinsen 2025 var 14 stykker fra Drammen Fotoklubb som dro på tur til Runde Fuglefjell.
Det er en kjøretur på 8-9 timer fra Drammen til Runde. Vi hadde leid hus via Airbnb og bodde veldig bra.
Hovedmålet for turen var å få bilder av lundefugl. Vi gikk opp på fjellet 3 ettermiddager. Lundefuglene kom tilbake sent på kvelden så vi var der frem til 22.30. Etter det var det litt mørkt. Vi var også høyere opp på fjellet for å få bilder av havørn og havsuler. De som har vært på fjellet tidligere mente det var en del færre fugler der i år.
På formiddagene var vi langs strendene og fotograferte det vi fant der. Vi fant måker, tjeld, gjess og gravender.
Vi hadde også en tur med båt rundt øya. Vi dro ut klokken 9 og brukte ca 2 timer rundt øya. Flott tur. Her fikk vi tatt bilder av toppskarv, havørn og havsuler.
Det ble en vellykket tur og jeg anbefaler alle å ta en tur dit.

Forurensning i havet
Som vi ser på bildet så bruker havsulene plastmaterialer til å bygge reier med. Dessverre så skjer det at tau og fiskegarnrester fester seg i nebbet til fuglende og det med fatalt resultat.

Lundefugl

Lundefuglen er en fugleart i alkefamilien. Den har svart overside og hvit underside, som alke og lomvi, men hvite kinn og et meget stort, flerfarget nebb som er flattrykt fra sidene. Fuglen fargerikt nebb som er grått om vinteren, men fargerikt i hekkesesongen. Nebbet har gitt fuglen kallenavnet sjøpapegøye. Bena er røde, og fuglen står, som den eneste av alkefuglene, med letthet i oppreist
Lundefuglen er kjent for sin evne til å svømme bedre enn å fly, og den må klaffe vingene 300 til 400 ganger per minutt for å holde seg i luften beinstilling. Vekten er 320–550 gram, atskillig mindre enn alke.

Havsule

Havsule er en fugleart i sulefamilien. Havsulene lever stort sett pelagisk, ute i det åpne hav, men kan sees kystnært i forbindelse med uvær. Havsulene hekker i tette kolonier, blant annet på Runde, ved Lofoten, tre steder i Finnmark og fra 2011 også på Bjørnøya.
Et særtrekk er at havsulene ikke har utvendige nesebor. Dette er trolig en tilpasning til deres næringssøk med styrtdykking fra stor høyde etter fisk.

Havsule er den største sjøfuglarten som hekker i detnordlige Atlanterhavet.Voksne havsuler er store hvite fugler med svarte vingespisser og gulaktig hals og hode, og har et cirka ti centimeter langt, spisst nebb. Ungfuglene er gråbrunt spraglet, og får gradvis utviklet farger som voksne havsuler frem til de blir helt utfarget og forplantningsdyktige omtrent fem år gamle. Kjønnene er like av utseende, men hunnen er omtrent 150 gram tyngre enn hannen. Voksne havsuler veier mellom 2,5 og 3,6 kilo, og fuglens lengde fra nebb til hale er omtrent én meter. De har et vingespenn på 180 til 200cm.De har svømmehud mellom tærne.


Gråmåke

Gråmåke er en fugleart i måkefamilien. Gråmåkene er en av de store måkeartene, og er en vanlig fugl langs kysten og lokalt i innlandet over hele landet. Voksne gråmåker har sølvgrå rygg, svarte vingespisser, grårosa bein og gult nebb med rød flekk på undernebbet. Gråmåkene er partielle trekkfugler, det vil si at deler av bestanden trekker bort etter hekkeperioden, mens resten ikke trekker, og oppholder seg i samme område hele året.
Gråmåka er en stor måkefugl som blir omkring 53–68 cm lang og har et vingespennet som normalt utgjør 120–155 cm, avhengig av alder og underart.Vekten ligger omkring 600–1 650 g, avhengig av alder og underart. Hannene blir større enn hunnene.


Tjeld

Tjeld er en fugleart i ordenen vade-, måke- og alkefugler. Den er en stor og kraftig vadefugl som er lettkjennelig med svart hode, hals og ryggside, hvit bukside, og et langt oransjerødt nebb. Tjelden er en vanlig hekkefugl langs hele norskekysten. I Europa er tjeld eneste art i tjeldfamilien.

Med en kroppslengde på 40–45 centimeter, og en vekt på 450–650 gram, er tjelden en av våre aller største vadefugler. Den har en kraftig og kompakt kroppsbygning. Ryggsiden, hodet og halsen er svart, og danner en skarp kontrast mot den kritthvite buksiden. Det oransjerøde nebbet er kraftig, rett og 7–9 centimeter langt. Øynene er røde, mens beina har en rødrosa farge og er relativt korte.

I flukt er de brede hvite vingebåndene lett synlige. Vinterdrakten er svært lik sommerdrakten, men om vinteren har tjelden en smal hvit halskrage.


Havørn

Havørna er den største rovfuglen vi har i Norge. Den er 76–94 centimeter lang og har et vingespenn på 190–240 centimeter. Hunnen er større enn hannen. Hunnen veier 4080–6920 gram, mens hannen veier 3075–5430 gram.

Ungfuglen er delvis hvitspettet i en ellers mørkebrun drakt med jevnt mørkebrun stjert og kalles i Nord-Norge gleksa. Havørna får fullvoksen drakt etter 4–5 år og er da nokså ensfarget mørkebrun bortsett fra stjerten, som er blitt rent hvit, og ungfuglens svarte nebb er blitt gult. Den hvite stjerten gjenspeiles i både det engelske og det vitenskapelige navnet på fuglen. Det vitenskapelige navnet -albicilla kommer fra latinsk og betyr «hvithalet». I motsetning til kongeørna har havørna nakne tarser og har dessuten en vidtlydende, stakkato låt, især nær reirplassen. Den eldste kjente ville havørna er et norsk ringmerket eksemplar som ble registrert til å være 29 år og 10 måneder gammel. I fangenskap har de blitt nærmere 42 år.


Grågås

Grågås er en fugleart i andefamilien. Den er en stor og tung gås som i dag hekker langs hele norskekysten, i Sør-Norge også ved næringsrike innsjøer i lavlandet.

Grågåsa tilhører slekten Anser, som består av fem arter med gråbrune gjess. Av disse artene er det bare grågås som har en tallrik hekkebestand i Fastlands-Norge. Med et vingespenn på 149–180 centimeter og en vekt på 3–4,5 kilo er grågåsa den største og tyngste av de gråbrune gjessene.


Ravn

Ravn er en art i kråkefamilien. Den er den største kråkefuglen og også den største spurvefuglen i verden. Ravnen er helsvart med metallglans og har lange strupefjær og kraftig nebb. Med en lengde på 65–70 centimeter, vekt på cirka 1,5 kilo og et vingespenn på opptil 1,3 meter, kan den på avstand forveksles med en rovfugl.

Ravnen er altetende, men næringen er i hovedsak animalsk. Den er en utpreget åtseleter som i kystområder leter etter døde sjøfugler og fisk i tillegg til krabber, snegler, muslinger og andre smådyr som finnes i strandkanten. Snegler og muslinger slipper den ned fra lufta på hardt underlag slik at skallet knuses. I fuglefjell langs kysten tar den egg og unger.


Toppskarv

Toppskarv er en fugleart i skarvefamilien. Toppskarven er en del mindre og spinklere enn sin nære slektning storskarven. Voksne toppskarver har helsvart fjærdrakt med grønn metallglans, en karakteristisk topp av fjær, og oppholder seg som regel i og nær havet. Sittende på land hviler toppskarvene ofte med utstrakte vinger, en adferd fuglene har for å tørke fjærdrakten.

Toppskarver er forholdsvis store fugler som normalt veier mellom 1,4 og 2,5 kg. Hunnen veier omtrent 300 g mindre enn hannen. Voksne fugler er svarte med grønn metallaktig glans, mens ungfugler er lysebrune, enkelte med lys buk. Halen og halsen er lang, og nebbet er kraftig med en krok på tuppen av overnebbet. Bena er svarte eller mørkebrune, med svømmehud mellom de fire tærne. Voksne toppskarver har en kraftig fjærkledd topp i hekketiden, og denne toppen kan sees hele året, men da i mindre omfang.


Noen utvalgte bilder fra Runde 

  • Ravn
  • Tjeld
  • Gråmåke